Den rosa Ipoden min som gav meg masse glede med tanke på alle de lange bussturene til endestasjonen på samkom i vinter tok kvelden da jeg i ett uoppmerksomt øyeblikk hadde latt den ligge igjen i bukselomma, og lagt den i skittentøyet. Den fikk seg en real tur i vaskemaskinen rett og slett.
Og i mange måneder har jeg tatt vare på den. I håp om at den en dag skulle virke. Men det har sett mørkt ut en god stund, og jeg var forberedt på å måtte innse det verste. Så med ett lite snev atristhet bestemte jeg meg i dag for å gi den ett siste forsøk, for så å kaste den etterpå dersom det ikke skulle funke.
Jeg plugger den hvite ledningen til dataen, og plugger den samme ledningen inn i Ipoden.Enten så har jeg fått en spøkelses Ipod eller så ser jeg faktisk apple logoen komme til syne, og jammen meg leser ikke pc’en den også.
Jeg er i lykkerus nå! Endelig Ipod igjen!
2 svar so far ↓
Mari // juli 10, 2007 kl. 1:54 pm |
Haha, fett. Gratulere!
Ille å miste noe man virkelig elsker. Glad at du har fått den tilbake!:)
idamari // juli 10, 2007 kl. 2:35 pm |
Er vel nokså materialistisk og overfladisk å si at jeg kan elske en “ting”.(Ikke at du er materialistisk og overflatisk mari) Elske jo ett sterkt ord, man ikke bruker veldig ofte. Hmm, å elske. Det er stort det.
Men jo takk, hehe.. Er sjikkelig kjipt når noe ikke funker, men gleden er da enda større når man får det tilbake.