Jeg føler egentlig jeg kan merke det.
Sikkert ikke alltid, men når folk sier noe som egentlig ikke er sant til meg, da føler jeg ofte på meg at noe ikke stemmer.
Det er egentlig det verste det. Hvorfor kan ikke bare folk komme med sannheten? Ok, kanskje jeg ikke vil høre sannheten akkurat i det tidspunktet, men i det lange løp, kommer man lengst med sannheten uansett. Det er viktig for at andre mennesker skal se på deg som en såkalt ekte person, en person som ikke er falsk.
Men mennesker er så redde for å vise svakhetene sine til andre at de finner på små og store løgner for å dekke over sine egne svakheter. Ikke bare ved å fortelle løgner, men å la vær å fortelle noe i det hele tatt. Hvorfor er vi mennesker slik egentlig? Ikke vet jeg. Bare Gud vet nok egentlig det. Men jeg har mine teorier… Man vil beskytte andre, unngå at de skal bli såret, eller lei seg, og derfor forteller man en såkalt hvit løgn eller lar vær å si ifra om ting.
Men folkens slutt med det!
For i bunn og grunn er det jo slik at vi mennesker gjør feil, vi har en hel del svake sider, og jeg tror at ved å snakke om ting som plager oss med hverandre, og med oss selv, eller fortelle det hvis man har gjort noe dumt. Bare være ærlige å snakke med hverandre om ting, da tror jeg faktisk at vi hadde spart hverandre for masse tristhet(selv om en eller flere personer blir litt trist(e) i det øyeblikket, hjelper det i det lange løp), bitterhet, uvennskap, og dumme ting som skjer..
Èn ting til:
Husk på å snakke om det positive også. Det er viktig. Gi komplimenter(Som er reelle), det kan redde noens dag. Vær hyggelige. Og SNAKK sammen folkens! Jeg er nokså sikker på at man vil komme lenger ved å gjøre det.
